Skråblikk fra tribunen - Arvika

Sven Arnesen skriver i en mail til Mossbk.net : Jeg har nettopp vært med på min første badmintonturnering! Nei, ikke som deltaker, men som forelder og sjåfør. Tenkte jeg skulle dele noen skrå blikk fra øverste tribunerad fra denne - min debut turnering - som du kan legge ut på nettsidene hvis du vil. Jeg har dessverre ingen bilder fra turneringen i Arvika, men kanskje du kan 'grab'be' noen fra videoen til Adam. Uansett..... Det hele går som følger: Mikkel hadde gledet seg i dagevis til å være med på badmintonturneringen i Arvika. Forrige turnering - Ferske Fjes i Sandefjord i februar - gikk i vasken da den krasjet med avreisen til vinterferien. Men denne gangen... Undertegnede hadde også meldt seg som sjåfør, så nå lå alt til rette for debut turneringen. Men som vi alle vet, går ikke alt bestandig som planlagt. Fredagen før turneringshelgen kom med feber og influensaliknende symptomer, men Mikkel SKULLE være med. Vi ble enige om at vi fikk vente å se til lørdags morgen og muligens gi det gi det et forsøk. Da vekkerklokka ringte sånn ved halv fem tiden (!) spratt Mikkel opp av senga og meddelte klart og tydelig at "Jeg er helt frisk nå, Pappa". Men det var ett eller annet med de blanke øynene og det røde ansiktet som fikk meg til å tvile. Uansett. Litt før klokka var seks (ja, på morgenen ja!) stod vi klare på parkeringsplassen utenfor Mosseporten. (...og den som kjenner meg og min b-menneske legning vet umddelbart at dette i seg selv er en stor bragd!) På ensomme veier gjennom skog, skog og atter skog tar det ca 2 tmer og ett kvarter å kjøre, sånn stort sett innenfor fartsgrensene, fra Moss til Arvika. Ved ankomst Kyrkebergshallen var Mikkel temmelig feberhet. Jeg tok en sjefsavgjørelse og bestemte meg for at han måtte dra hjem igjen. Heldigvis hadde fader'n sagt ja til å være med å se på turneringen, men nå kom han til nytte på annet sett. Etter fem minutter på en parkeringsplass i Arvika satte han kursen tilbake til Moss igjen, med en høyst influensapreget Mikkel i baksetet. Nok en turnering i vasken. Siden jeg som pliktoppfyllende forelder hadde påtatt meg sjåfør ansvar hadde jeg egentlig ikke så mange valgmuligheter. Jeg ble, og var klar for min første badmintinturnering som tribunesliter. Det viste seg fort at det ikke bare var Mikkel som var syk. Da speaker dro i gang det hele var det med en meddelse om at det var MANGE frafall pga sykdom. Dette betød selvsagt endel endringer i kampoppsettet, walk-overs og ganske mye venting for endel av deltakerne. Men man hang da ikke med hodet av den grunn. Det var mye å finne på mellom slagene. Blant annet er 'godis' mye billigere i Sverige enn i Norge, noe flere av mossingene visste å benytte seg av. Anseelig mengder godteri skiftet nasjonalitet i løpet av lørdagen, og dersom det er sant som de sier, at sukker gir energi, burde det være en høyst energisk gjeng som gikk på banen med jevne mellomrom! Arrangørene hadde også lagt opp til annet tidsfordriv. I en tilstøtende kafeteria var det rigget til med TV og videofilm og diverse spill. I kafeteriean var det også en ... kafeteria! som fikk avsetning for brus, kaffe, kaker, boller, korv, badmintonutstyr og annet smått og godt. Men det var jo badminton som var dagens tema, og i hallen myldret det av spillere som iherdig kjempet om hver eneste ball. OK, noen kjempet kanskje noe mer iherdig enn andre, men det var ikke noe å si på spillegleden. OK, like godt å inrømme det først som sist. Jeg må nok definitivt kalle meg en novise når det gjelder badminton. Mikkels racket er vel dyrere enn alle de badmintonsettene jeg har kjøpt på den lokale Statoilen til sammen. Min spede badminton erfaring tilskriver seg fra kun en stakket stund eller tre i hagen hvor målet var å slå ballen flest ganger frem og tilbake over nettet. Eller fra en campingplass nær havet i en sommerferie hvor den med vinden i ryggen hadde en kjempefordel. Så som du sikker skjønner finnes det andre som kan mer om badminton enn meg. Men i løpet av denne lørdagen lærte jeg meg en masse! Skulle vel egentlig bare mangle også etter tolv timer på øverste benkerad på tribunen! Jeg fikk lære at spillerne selv dømmer om ballen er ut eller inne, at serven skal gå diagonalt og havne innenfor riktig firkant, når man skal stå på høyre og når man skal stå på venstre side av banen ved serve, hva en 'poengvändare' er, og til slutt tror jeg at jeg til og med kunne ha klart å holde styr på poengene. 12 timer, halvannen liter kaffe, et par, tre cola'er og omtrent samme antall 'korv med bröd, senap och ketchup', noen brødskiver og drøyt hundre matcher seinere begynte dagen å nærme seg slutten. Oss langveisfarende mossinger begynte nok å bli en smule preget av de mange timene. Som den eksperten jeg etterhvert var blitt, så jeg tydelig at noen og enhver hadde mistet litt av piffen og konsentrasjonen. Ikke alle slag satt helt perfekt lenger, og noen ballvekslinger var forholdsvis korte. Men hva gjør vel det når man har det moro og vet at det venter pizza og mere brus om ikke så altfor lenge. Etter endt dyst i hallen ble vi innkvartert i skolen som lå i tilknytning til den flotte hallen, og det tok ikke lang tid før Adam og undertegnede hadde bilene fulle av sultne badmintonspillere, kursen var satt mot Arvika sentrum, en minibank og en pizzasjappe. Det tok heldigvis ikke lang tid før vi fant et egnet sted midt i blandt alle kuldegradene. En helt grei pizza/kebabsjappe downtown Arvika. Ikke var det noe problem å få bord heller. La oss si det sånn at vi nok stod for mesteparten av omsetningen i sjappa den kvelden. Litt fram og tilbake, men snart hadde alle fått bestilt, og la meg si det sånn; i Arvika er familiepizza'ene STORE! Kjetil og Nicolai (jeg husker riktig nå?) spleiset på en slik en, men jeg har en mistanke om at de ikke var helt på høyden når det gjelder svenske pizzamål. Familiepizza'n, med en diameter på bortimot en meter, ble i meste laget og vi tømte nærmest sjappas lager for pizza-takeaway-esker. Porsjonspizzaene var nemlig ikke snaue de heller! Så var det kvelden. Hvertfall etter klokka å dømme. Men det så ut som endel av mossingene ikke helt kunne klokka. Det tok hvertfall litt tid før de fleste hadde sovna, og den mest høylydte aktiviteten hadde svunnet hen. Men jeg husker jo sjøl fra mine fortball og speiderdager. Førstemann i posen er en pingle! (Hmmm..... lurer på om ikke det var meg som var pingle denne helgen!) Det var en noe sigen gjeng som sèg inn i kafeteriaen på søndag morgen for frokost. Men det var ikke værre stilt enn at frokosten stort sett gled ned, og noen begynte etterhvert til og med å prate! ;-) Siden de fleste spillerne var ferdigspilt på lørdag delte vi oss inn i to grupper. Èn reise-tidlig-hjem gruppe og en spille-noen-kamper-til gruppe. Jeg samlet sammen reise-tidlig-hjem gruppa og på ett eller annet forunderlig sett klarte vi å stappe seks spillere, èn sjåfør og en hel bråte kolli inn i bil, bagasjerom og takboks. Turen hjemover foregikk med et adskillig lavere lydnivå enn reisen til. Etter en snarlig pit-stop i ...Årjäng tror jeg det var, durte vi inn på parkeringsplassen foran Mossehallen igjen rett før klokka tolv. Sigene, småtrøtte og stive i kroppen, men mange morsomme opplevelser rikere. Til slutt vil jeg takke alle sammen for en alle tiders tur, og neste gang tror jeg Mikkel kommer til å være med også. Det må da funke på tredje forsøk! Mvh. Sven Arnesen (Pappa'n til Mikkel) -------------------- Dette var kjempe bra og jeg håper at andre som leser dette blir påvirket til å kanskje skrive et lite referat fra neste turnering. Klart vi kan legge det ut på våre hjemmesider! Dette var det jeg svarte Sven med: Dette var virkelig spennende å lese, og morsomt med slike referat fra turneringene. Kjempe bra! Synd å høre om Mikkel, uflaks men jeg er sikker på at han vil få en kjempe fin opplevelse ved neste turnering. Badminton miljøet er unikt, og det virka som du hadde fått sett litt av det. Veldig bra at du tok initiativ til å sende inn et slik innspill, sånt liker jeg utrolig godt! Det er akkurat dette som gjør vår side unik, og det er morsomt å fronte Moss Badminton Klubb på nett, når vi har et slikt godt innhold. Jobber akkurat nå med et helt nytt design og system på siden som skal gjøre den enda bedre, men viktig å huske på at det er nettopp dette som gjør det interessant å lese om Badminton i Moss. En litt dypere side. Takk igjen og hils Mikkel så mye fra meg og resten av Moss Bk. "Go bedring", så sees vi kanskje ved neste turnering! Mvh Espen Evensen
Tags: 
Uncategorized

Reklame